Navigate / search

Post-poster reflections

By: Kari Olstad

FuNKon14 is behind us, and I am already looking forward to FuNKon15, because I really enjoyed this conference a lot!

Ok, admittedly I was more than a little involved in putting the program together, so the excellent talks and presentations came as no surprise.

Still my favourite was the poster session featuring FuN members’ development projects.

The projects were described in text and pictures on the posters, and then we would stroll around, reading and learning, sipping coffee, and asking questions to the poster presenters. Some of the posters had quite a professional lay out and were printed on glossy paper; others were hand-made with glue stick and felt tip pens, and they all told interesting stories.

Just a few years ago, online learning resources and systems were developed for personal computers only, but people today are constantly logged on. To be able to learn on your mobile phone just makes learning more accessible, this again might make more learning happening. How to learn when you have reading challenges or Norwegian just isn’t your first, or even second, language? Breaking down the content into manageable pieces and making it relevant to daily situations is one way. Online learning might not seem like the best option to learn practical skills, but it is absolutely possible with the right learning resources. And why should the quality of your education depend on you living close to a skilled tutor?

The 12 posters presented at the conference addressed these challenges and more. The results we saw will benefit students of different ages, abilities, education levels and life situations. This isn’t enough to save the world –but at least it’s improving it.

And just to emphasize that the future was happening right in our poster room; we had Samsung with Oculus Rift, 3d-nordic printing 3d stuff and prof. Isidro Delgado from the La Salle University letting people play with his gadgets, like Google glasses. Why not have a little FuN while learning?

Read more

Konsekvenser av statbudsjettet for nettskolene

Regjeringen og samarbeidspartene KrF og Venstre ble idag enige om budsjettet. Fleksibel utdanning Norge synes det er ekstremt uheldig at kuttet i støtten til nettskolene blir opprettholdt.

-FuN har jobbet svært hardt siden kuttet ble kjent 8. oktober, med arbeid mot  partiene i Stortinget, departement og medier.  Dette arbeidet vil fortsette og vi har fått god støtte, sier styreleder Kristin Dahl.

-Vi vil jobbe iherdig for fortsatt støtte til miljøet, og ser nå på alternative veier å nå fram på. Vi satser på å komme tilbake med gode tiltak for næringen, sier direktør for FuN Torhild Slåtto.

Kjemper for nettstudiet som gav henne jobb

Debatt: Torunn Gjelsvik, Akademiet Nettstudier, Marthe Baade, Ulsteinvik Videregående skole og Kristoffer Hansen, Elevorganisasjonen.
Debatt: Torunn Gjelsvik, Akademiet Nettstudier, Marthe Baade, Ulsteinvik Videregående skole og Kristoffer Hansen, Elevorganisasjonen.

Mandag tok synshemmede Marthe Baade med ledsager turen fra Ulsteinvik til Oslo for å kjempe for det nettstudiet som ga henne jobb. Kuttet i statsbudsjettet fører til at utviklingsmidler, som blant annet kan bedre tilbudet til funksjonshemmede, forsvinner helt.

Marthe bidro i en paneldebatt på FuNKon14, årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge. Her forteller hun litt om sin egen utdanningshistorie.

Marthe vil hjelpe andre

Marthe opplevde vanlig norsk skole som slitsom for henne som synshemmet. Det var vanskelig å følge med. (Les mer i egen artikkel her) Nettstudier ved NKI ble løsningen for henne som ville bli skoleassistent og hjelpe andre synshemmede i skolehverdagen.

Nå er hun i jobb som nettopp dette.  -Det er jo nettopp gjennom slike gode eksempler, en ser at nettstudier virkelig kommer til sin rett, sier rektor ved NKI, Wenche Halvorsen.

Les mer her

Nettstudier var løsningen for synssvake Marte Baade

Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.
Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.

av Torhild Slåtto

Nettstudier ble nøkkelen til utdanning og dermed til jobb for 29 år gamle Marte Baade fra Ulsteinvik. Som sterkt synshemmet elev hadde hun problemer med å følge med på videregående skole. Derfor valgte hun i stedet å studere på nett. Hun gjennomførte utdanning som skoleassistent og pedagogisk assistent med gode karakterer. I dag er hun assistent for en synshemmet elev ved Ulstein vidaregåande skule.

Assistent Marte Baade (29) gir råd og støtte. Hun kjenner situasjonen av egen erfaring. Hun satt selv i dette klasserommet da hun gikk på videregående. Med ti prosent syn på den ene øyet og fire prosent på det andre, pluss tunnelsyn på det ene øyet, kunne skoledagen være krevende. Ofte ble tempoet for raskt for henne.

Nå underviser hun i norsk, matematikk og spesialfag som mobilitet. Mobilitet handler om hvor en er, og det å kunne ta seg fram fra ett sted til et annet. Det viktigste utstyret i en del av disse timene er datamaskin med leselist. Leselista oversetter det som står på skjermen til blindeskrift. En leselist kan også bli brukt som et noteringshjelpemiddel. Det som blir skrevet på leselista kan bli overført til datamaskinen.

– Eg har også lærevanskar i tillegg til synshemminga. Når undervisninga i klasserommet gjekk for fort fram, så var det vanskeleg å få med seg alt som blei sagt. For oss synshemma er hørselen ein viktig sans. Det er lettare å få med seg det som blir sagt enn det som blir skrive ned på ei tavle.

Fra mistrivsel til suksess
Det ble ingen god skoleopplevelse for Marte Baade. Etter videregående valgte hun derfor nettstudier. Hun begynte på skoleassistent-studiet hos NKI Nettstudier høsten 2009, og fulgte opp med pedagogisk assistent og spesialpedagogikk for assistenter. Hun gjorde det så bra at hun vant prisen Årets nettstudent 2010.

21000 på nettstudier
I 2013 var det over 21 000 personer som studerte på nett hos de godkjente nettskolene. De fleste er voksne som kvalifiserer seg for arbeidslivet eller tar etter- og videreutdanning. Noen av nettstudentene og nettelevene har ulike lærevansker, sykdom eller funksjonshemminger. De vil fungere dårlig i klasserom og auditorium, men gjennomfører studiene med glans når de får studere hjemmefra. Marte Baade er et eksempel på hvordan nettstudier har ført til gode eksamener og jobb. Ett annet eksempel er 17-åringen med en vanskelig graviditet. Hun maktet ikke oppmøte på skolen, men med nettstudier hjemme og privatisteksamen fikk hun studiekompetanse og kunne fortsette med utdanning.

Eksemplene på ulike behov er mange, men det er ikke gitt at studietilbudene vil finnes på nett i framtiden. De private nettskolene har per i dag et bredt spekter av studietilbud, men de står nå i fare for å miste den eneste støtten de har på statsbudsjettet, midler til utviklingsarbeid, blant annet for elever med spesielle behov. Regjeringen har kuttet denne posten i årets budsjettforslag.

Struktur med konkrete mål
Marte Baade fant en måte å lære på som var ideell for henne.
– Nettstudia gjekk heilt fint med bruk av leselist. Eg fekk 4-arar, 5-arar og 6-arar. Studiet var så utruleg godt strukturert, med tydelege læringsmål for kvar studieeinheit. Eg likte så godt formuleringa «Når du er ferdig med studieeinheit 1 skal du kunne osv.» Det var konkrete mål og fast plan å gå etter. Dette passa for meg. Tempoet og tidspunktet styrte eg sjølv, og elles følgde eg vanlege skolesemester.

Innsendingsoppgavene var godt egnet for å trekke inn egne erfaringer. Marte Baade laget en gang en oppgavebesvarelse der hun beskrev aktivitetsopplegg for synshemmede elever med bruk av goalball. Goalball er et ballspill som egner seg spesielt godt for synshemmede. Nettlæreren ble imponert.

Skreddersy
Det fine med teknologi er mulighetene det gir for spesialtilpasninger for ulike funksjonshemminger, men det må brukes pedagogisk, og her gjør nettskolene en stor innsats.

– Hele den pedagogiske grunntanken til NKI bygger på at vi prøver å tilpasse læringsinnholdet ved å skreddersy leveransen til alle de ulike målgruppene vi møter, sier adm. dir. ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.

NKI Nettstudier har i dag et utviklingsprosjekt – med statlige støttemidler 2014 – hvor de tilrettelegger nettstudier for studenter med lese- og skrivevansker, samt de som har svake norskspråklige ferdigheter. Dette gjøres ved å utvikle et digitalt bibliotek, som inneholder en orddatabase og et ordprogram. Norsk nettskole utvikler treningsprogram på nett for dyslektikere. De 21 godkjente, private nettskolene jobber daglig med undervisningsløsninger og metoder for å utvikle pedagogisk bruk av teknologi.
Marte Baade
Pedagogisk assistent ved Ulstein vidaregåande skule, Ulsteinvik, Møre og Romsdal
Utdannet seg til skoleassistent og pedagogisk assistent ved NKI Nettstudier, 2009-2010

Fakta
En leselist er en rektangulær, flat boks med en leselinje som presenterer elektronisk tekst i form av punktskrift (braille). Punktskriften dannes av små plastpinner som kan føles ved en lett berøring med fingertuppene. Pinnene skyves opp gjennom huller i overflaten på leselisten ved hjelp av såkalt piezo-elektrisk mekanikk. Leselisten brukes som regel sammen med en datamaskin og plasseres i forkant av PC-tastaturet. Listen kobles til maskinen og styres av et dataprogram som kalles en skjermleser. Sammen med skjermleseren gjør leselisten det mulig for blinde og sterkt svaksynte å få tilgang til den informasjonen andre ser på skjermen.

Fakta
21 offentlig godkjente, private nettskoler
Fikk 15,7 mill kroner i støtte til utviklingsarbeid i 2014
Statsbudsjett for 2014: Foreslår å stryke støtten

http://www.vikebladet.no/nyhende/article283626.ece

Årets nettlærer og årets nettstudent er kåret!

Årets nettlærer og årets nettstudent med juryens leder Ingeborg Bø
Årets nettlærer og årets nettstudent med juryens leder Ingeborg Bø

Prisene ble tirsdag ettermiddag delt ut på FuNKon14, årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge.

Årets nettstudent er Frida Siegrist Oliver fra Stavanger, student ved Akademiet Nettstudier

Hun er en 16 år gammel talentfull bratsjspiller som tar musikkutdannelse ved Barratt Dues Unge Talenter. Allerede etter jul i 9.klasse byttet hun til hjemmeundervisning pga mye reisevirksomhet og startet da med å ta fag hos Akademiet Nettstudier. Nå bor hun på hybel i Oslo og er i full gang med å gjennomføre videregående skole som nettstudent og tar flere eksamener hvert semester med gode resultater. I følge Akademiet Nettstudier er hun nå påmeldt 9 fag. Hun er en aktiv, målrettet og strukturert student som utnytter tiden og studiemateriellet. Hun benytter seg av fleksibiliteten i nettundervisning ved for eksempel å nytte reisetid til å studere.

Frida er et stjerneeksempel på hvorfor nettundervisning er viktig, og hun er en inspirasjon for oss alle.

Årets nettlærer 2014 er Arne Heimestøl bosatt i Hedalen

Han er lærer og undervisningsinspektør ved Globalskolen og nettredaktør for Heddalen.no.

I 1998 var han med å starte Globalskolen med 15 elever. Nå har skolen vokst til 1700 elever som er bosatt i 102 forskjellige land

Han står også bak nettressursen «Norsksidene» som er blitt en uvurderlig kilde til kunnskap for svært mange elever og lærere, ikke bare tilknyttet Globalskolen, men i hele Norge. Norsksidene er åpne for alle, og gjennomsnittlig har de ca. 5000 besøkende pr. dag.

Han sørger for å holde sidene oppdatert ved å samarbeide tett med Språkrådet, Norsk Nettskole og Høgskolen i Volda og gjennom tilbakemeldinger fra lærere og elever fra hele verden. Han er et lysende eksempel på hvordan deling og tilrettelegging av kunnskap kan gjøres.

Vi gratulerer med prisene!

 

Venstre støtter nettskolene og Fleksibel utdanning Norge

– Å støtte voksenopplæringen er det nærmeste du kommer dannelses- og folkeopplysningstanken til Venstre, sier Trine Skei Grande om Venstres reversering av kuttet i statsbudsjettet. – Det å ha et så strømlinjet syn på utdanning at man mener at det ikke skjer etter du er 18, eller i et annet klasserom enn det som er vanlig, det synes vi er et veldig snevert kunnskapssyn, sier Skei  Grande.

Venstre godtar ikke kuttet på 15,7 millioner i støtte til nettskolene, og har tatt dem inn igjen i sitt budsjett.  De ønsker også reversere kuttet i støttet til Fleksibel utdanning Norge.

Vi gleder oss over de konkrete forslagene fra Venstre og satser på å få midlene på plass igjen så vi kan fortsette arbeidet med fleksibel utdanning, sier Torhild Slåtto, direktør i FuN.