Navigate / search

Nordisk webinarutvikling

Fleksibel utdanning Norge er koordinator for et NordPlus-prosjekt som skal arbeide med interaktiv og kollaborativ læring med webinar som verktøy. Organisasjoner og etater som er interessert i å samarbeide med prosjektgruppen for å utvikle egen webinarform, kan melde sin interesse til slaatto@fleksibelutdanning.no

Prosjektbeskrivelse nedenfor.

Webinar – for interactive and collaborative learning

Main partner(s): Flexible Education Norway (NO-FuN, University)
Contact(s):
  • Slåtto, Torhild (slaatto@fleksibelutdanning.no)
Other partners: Linnaeus University (SE-LIU, University)
Karlstad University (SE, University)
Niels Brock (DK, Upper secondary school)
IS-NAM ehf (IS-IS-NAM, Private Enterprise)

Synopsis/description

The aim of the Webinar-ICL project is to investigate ways of developing dynamic, interactive synchronous online events and using them to build online communities. We do this by offering technical and methodological support to a number of partner organisations from different sectors in the Nordic region (eg adult education organisations and centers, local authorities, companies with distributed staff) to help them offer collaborative webinars that will benefit their operations and target audience.

By assisting a variety of organisations in organising interactive webinars we will assemble a number of case studies to be included in a toolkit that will inspire other organisations to use webinars in a more communicative and collaborative manner.


Jeg er blitt en ivrig moocer

Av: Kari Olstad

Jeg moocer på Coursera og FutureLearn, og gleder meg til å gå løs på Canvas. Erfaringen med kvalitet så langt? Høyst varierende, fra et av de beste kurs jeg har tatt til følelsen av at jeg egentlig ikke har tid til å kaste bort så mange timer av mitt liv.

Om kvalitet skal måles etter læringsutbytte, var den beste moocen også den mest krevende. Gode videoleksjoner var supplert av omfattende skriftlig materiale, og oppnådd kunnskap ble testet underveis, ikke bare i form av selvrettende tester, men også obligatoriske skriftlige oppgaver med kameratvurdering. Meget lærerikt, men krever også en streng struktur. Tidsfristene er, og må være, fullstendig rigide. En normal norsk påskeferie var nesten nok til å velte det åtte uker lange opplegget.

Jeg vet hvor mye innsats læring krever, men jeg er ikke noe mindre glad i snarveier for det. Det får jeg i mange moocer. Korte greie videoer og skriftlige oppsummeringer på under 300 ord. Ikke-obligatorisk lærestoff hopper jeg greit over, hvis testene er så enkle at minimum er nok for å få full pott. Jeg er tidvis en lat, liten moocer, men vil skrekkelig gjerne bestå kurset.

Det er svært ressurskrevende å lage virkelig gode moocer, kurs som faktisk fører til det læringsutbytte man er ute etter. Kurs som ikke lurer deg til å tro at du har oppnådd mer enn du faktisk har. Utdanningsinstitusjoner trenger pene tall –en måte å få det på er gjennom gode studentresultater, og gode studentresultater kan du blant annet få gjennom Fjordland-moocer.

For meg er mooc ikke metoden jeg ville valgt om jeg skulle omskolere meg til noe helt nytt, eller gå i dybden på fagområder jeg har kompetanse i, men jeg synes det er en mye bedre, og ofte mer underholdende, bruk av kveldstimene enn å se på serier på Netflix.

Vi mooces!

 

Mooc-utredningen fra mange vinkler

Berit Kjeldstad overrekker MOOC-utvalgets NOU-rapport til Torbjørn Røe Isaksen
Berit Kjeldstad overrekker MOOC-utvalgets NOU-rapport til Torbjørn Røe Isaksen

Vi presenterer her et knippe reaksjoner så langt på MOOC-utvalgets rapport.
av Torhild Slåtto

Påvirkning
Hvordan vil digital utvikling påvirke universitetenes kanskje mest fornemste oppgave: Å utdanne borgere som aktivt og kompetent kan ta del i et levende demokrati?
Fra UiOs Ole Petter Ottesens blogg

Strekke seg
Med ny teknologi som åpner for bedre tilpasset undervisning, kan vi ane konturene av et system der elever og studenter gis alle muligheter til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det må være målet for fremtidens kompetansesamfunn, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO i en kommentar til mooc-utredningen.

I sakte fart
Om Norge var først i verden med en offentlig utredning om mooc, så er vi ikke først i verden med å satse på mooc. Mooc-utreder og utvalgsleder Berit Kjeldstad, NTNU, er utålmodig, ifølge Dagens Nærlingsliv 20. juni. Avisa siterer Kjeldstad på at arbeidet med mooc i Norge går for sakte. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har heller ikke lovet mooc-penger på neste års statsbudsjett.

Helge Høivik ved Høgskolen i Oslo og Akershus kommenterer utredningen slik «… utredningen føyer seg inn i den lange rekken av tidligere titler av vyer med påfølgende saktegang … Den typiske norske offentlige utredning kan gjerne skrive om allmenne utfordringer og driverne for forandring, men har vondt får å gå i strupen på de konkrete motkreftene.» Høiviks artikkel i Khrono på http://khrono.no/debatt/det-finnes-en-app-det

Utvikling eller avvikling
– Utdanning i dag er drevet av tilbud, i fremtiden vil utdanning drives av etterspørsel. Det betyr ikke at utdanning dør, men at forretningsmodellene endres. En skole som ikke er i utvikling er i avvikling. Dette sier utviklingssjef June Breivik ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med overlevering av mooc-utvalgets rapport. http://www.bi.no/om-bi/Nyheter-fra-BI/nyhetsarkiv-2014/mooc-til-norge/

Nådd fram til maktens korridor
Alastair Creelman ved Linnéuniversitetet i Sverige kommenterer utredningen i sin blogg, pent illustrert med norsk flagg i norsk landskap. Han er opptatt av åpne læringsressurser, som ikke er grundig behandlet i rapporten, men han avslutter med at i og med denne rapporten har åpen læring også nådd maktens korridorer. http://acreelman.blogspot.se/2014/06/norwegian-mooc-commission.html

Kunne vært grundigere
Hva ligger bak forslagene om å satse på gratiskurs på nett, spør forsker Cathrine Tømte i en kommentar til Aftenposten. Hun mener utvalget kunne vært grundigere og drøftet om det er det demokratiske prinsippet om lik rett til lik utdanning som ligger bak? Eller en ny mulighet for å fronte renommeet til lærestedet? Eller en ny mulighet for å spare penger ved å ha færre lærere og studenter på studiestedet? Eller kanskje er det et ønske om å tilby bedre undervisning og å utvikle nye måter å lære på? http://www.aftenposten.no/nyheter/Foreslar-storsatsing-pa-nettutdanning-7605854.html#.U6Q1NEDm5v5

Fleksibel utdanning Norge skrev at mooc-utvalget har levert en lesverdig rapport. Det står vi fast på, og mange har allerede lest den. Hvis ikke: Les rapporten her

Lesverdig fra mooc-utvalget

Berit Kjeldstad og hennes utvalg har levert en lesverdig NOU om massive, åpne online-kurs, eller mooc, som er den kjappe amerikanske varianten. Oppdraget de fikk for et år siden var «å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOC og lignende tilbud». Rapporten er rik på fakta, den har med en lang rekke anbefalinger og sier mye om mulighetene for å ta i bruk internett i høyere utdanning. Fleksibel utdanning Norge var uenig i utvalgets definisjon av mooc da delrapporten kom. Vi mener fortsatt at det er en vesentlig forskjell mellom mooc og nettbasert utdanning slik vi kjenner det i Norge. I nettstudier får studentene tilgang til læreren/veilederen i et en-til-en-forhold. Den dimensjonen mangler i mooc-ene. Uansett, vi anbefaler rapporten, den er ganske lettlest og har prisverdig nok bare 110 sider. Takk til Berit Kjeldstad, Harald Alvestrand, Mathis Bongo, June Breivik, Endre Olsvik Elvestad, Ola Erstad, Eva Gjerdrum, Trond Ingebretsen, Arne Krokan, Bergljot Landstad, Ingrid Melve og sekretariatsleder Berit Johnsen.

Utvalgets seks anbefalinger rettet til myndighetene:

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at norske institusjoner får tilgang til en eller flere MOOC-plattformer som er tilpasset norsk og samisk språk og norske institusjoners profil .
  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at institusjonene kan benytte seg av en sentral støttefunksjon i utviklingen av MOOC. Et primærmål for denne støttefunksjonen er å bistå i oppbyggingen av relevant pedagogisk og teknologisk kompetanse ved høyere utdanningsinstitusjoner. Sum: 40 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om bruk av teknologi i høyere utdanning. Sum: 15 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler å etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling knyttet til læringsanalyse. Sum:15 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler å bevilge offentlige midler til en større offensiv satsing på kompetanseutvikling med bruk av MOOC, som forutsetter samarbeid mellom det offentlige og partene i arbeidslivet. Fordeling av midlene kan gjøres på ulike måter og må vurderes i mer detalj av offentlige myndigheter. Sum: 50–300 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at flere elever i grunnopplæringen kan ta forsert utdanning i form av MOOC-tilbud. Sum: 10 millioner kroner.

Les rapporten her

Kost-nytte med store fagkonferansar?

av Torhild Slåtto. Kva får vi ut av å delta på store fagkonferansar? Kva er kost-nytte? Eg veksla eit par tankar om dette med den nyvalde styreleiaren vår, Kristin Dahl, i ein pause på den europeiske EDEN-konferansen i Zagreb sist veke. Saman med 300 andre deltok vi på mengder av foredrag, workshop-ar og posters. Eg kom heim både overfylt og tom i hovudet på same tid. Tom fordi eg kjende meg sliten av alle orda og den tettpakka informasjonen. Kanskje eit blogginnlegg kan klara tanken?

Det sterkaste inntrykket etter ein konfeanse er for meg menneska, ikkje power point-ane. Det var Maria og Isabella som snakka engasjert om det opne universitetet i Brasil. Etter 7-8 års drift når dei ut til 270 000 studentar som bur spreidt over dette enorme landet, med utdanningsbehov som nordmenn ikkje heilt kan forstå. Teknologien kjem dei til hjelp. Det var kroatiske Tomislav, som eg prata med under konferansemiddagen. Han er forskarassistent og doktorgradsstudent, tener 5000-6000 kroner i månaden, og driv ein liten vingard på fritid. Han var ein av fem som var nominert til kåringa av beste paper under konferansen. Han vann ikkje, men strålte av glede. Det var også svenske Kristoffer som arbeider med utdanning for vaksne i Karlshamn. Han er totalt avhengig av rullestol, men let ikkje det hindra han i å vera med på europeiske konferansar. Det var også foredragshaldar Jeff Haywood frå University of Edinburgh som gav oss eit interessant oversiktsbilete av «digital education» og livslang læring. Eller Grainne Conole fra universitetet i Leicester. Ho oppdaterte oss om mooc-utviklinga.  Eg nemner også den norske ambassadøren til Kroatia, som tok imot oss i ambassaden. På ein time lærte vi mykje om krig, folkeslag, politikk og næringsliv i Balkan-statane, med vekt på Kroatia. Landet har for eksempel stort overskott av ingeniørar, men få  søkjer jobb utanlands, dei vil helst vera heime. Ved å bu i Zagreb i 3-4 dagar fekk eg også ein ørliten smak av ein by eg visste nesten ingenting om. Midt i byen står det ein mektig katedral som vart påbegynt for tusen år sidan. Inngangspartiet ligg i ein utsmykkingsdivisjon som vi ikkje har i dag.

Utbyttet mitt er faktisk stort når eg tar ei oppteljing. Men det vart ikkje betalt av mi lommebok. Kva er nytta for arbeidsgjevar? Kva får arbeidsgjevarane ut av å senda tilsette til ein slik konferanse? Dei får litt betre orienterte og kanskje også inspirerte medarbeidarar, med kontaktar og nettverk som kan komma til nytte, med informasjon om prosjekt, mulige prosjektpartnerar for framtida, kanskje nye idear og ny innsikt som kan springa ut i ny aktivitet ein gong i framtida. Kva får arrangøren ut av ein slik konferanse? Det europeiske fjernundervisningsnettverket EDEN har det som ei viktig oppgåve å skapa møtestader og stimulera til nettverksbygging, og spreia kunnskap om forskning og utviklingsarbeid på feltet. Dette oppnår dei langt på veg gjennom dei årlege storestilte konferansane.

Den store vinnaren er kanskje EU, når alt kjem til alt? Europeiske fagkonferansar gir alliansebygging i det små. Auka mobililtet. Institusjonar og personar som møtest med samarbeid som fellesnemnar – og lyst og evne til å dela – gir stabilitet. Det er fredsbygging i siste instans.

Det som skjer er ikke mooc, men Internett

Simon Nelson, CEO FutureLearn
Simon Nelson, CEO FutureLearn

av Torhild Slåtto
I sitt foredrag på mooc-konferansen i Oslo nylig satte Simon Nelson fra FutureLearn i Storbritannia bjelle på kua: – Det som skjer er ikke mooc, men Internett! Vi har en lang vei å gå for å benytte de mulighetene som Internett gir oss. En omfattende endring er i gang på utdanningssektoren, var budskapet fra Nelson. Han så for seg nyttige og nødvendige samarbeidskonstellasjoner: Universitetene må samarbeide med bibliotekene, museene, kringkastingsselskapene og bedriftene.