Navigate / search

Stor søknadmengde til Norgesuniversitetet om prosjektmidler

Da søknadsfristen til prekvalifiseringen gikk ut 15. mai, var 141 søknader om støtte til prosjekter i fleksibel høyere utdanning kommet inn. Antallet er rekordhøyt.

Nye føringer i år
Norgesuniversitetet lyser hvert år ut midler til prosjekter innenfor:

  • Utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbud i høyere utdanning.
  • Utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.

Føringene i år var noe annerledes enn før. Tidligere har det vært en forutsetning at prosjektene skal utvikle fleksible studietilbud for høyere utdanning direkte, eventuelt i samarbeid med spesifikke aktører i arbeidslivet. Fra i år er det også mulig å få støtte til blant annet:

  • Utvikling og bruk av nye læringsteknologier og digitale læringsressurser for studietilbud i høyere utdanning generelt.
  • Forprosjekt, pilot og innovasjonsprosjekt der målet er å prøve ut en læringsteknologi, organisasjonsform eller samarbeidsform, som for eksempel utvikling av MOOC.
  • Tiltak for heving av digital kompetanse hos studenter og ansatte ved institusjonene.

Les mer om føringene for prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Endelig søknadsrunde
Søknadsprosessen foregår i to omganger. I prekvalifiseringen ser Norgesuniversitetet på de gode ideene. Deretter inviteres de antatt støtteverdige prosjektene til å levere en utdypende søknad med søknadsfrist 1. november.

– Det er svært gledelig at vi har mottatt så mange søknader til prekvalifiseringen. Vi ser frem til å gå gjennom og vurdere alle de innkomne søknadene, sier Eva Gjerdrum, direktør på Norgesuniversitetet.

Kodak-øyeblikket for høyere utdanning er nå

av Torhild Slåtto
Nå må høyere utdanning våkne og se hva som skjer. De må ikke gjøre samme feilen som Kodak.   Utdanning skjer på nettet, dokumentert kompetanse er i ferd med å bli mer verdsatt enn grader og studiepoeng, hevder kvalitetsdirektør Leah K. Matthews.

Kodaks avgjørelse om fortsatt satsing på analoge kamera i stedet for egen nyutviklet digital kamerateknologi var et fatalt øyeblikk. Digitale kamera ble raskt en suksess for konkurrentene, mens Kodak satt igjen med ingenting.

Matthews tegnet opp noen trender i det amerikanske utdanningslandskapet på konferansen i den europeiske fjernundervisningsorganisasjonen EADL nylig. Som leder av det amerikanske akkrediteringsrådet for online studier, Distance Education and Training Council (DETC), er hun nær på det det skjer: Nye, spennende studiemodeller er i rask utvikling, for eksempel «competence-based online learning», «flipped classroom» og massive, gratis online-kurs, sier hun.

De såkalte kompetansebaserte nettkursene utvikles med vel definerte kompetansemål, som studiet rettes inn mot. Studentene kan bruke så lang tid de ønsker og gå opp til testing når de mener seg klar for det. Dersom de ikke består testen, blir de – gjennom avanserte dataprogrammer – ledet tilbake til det området i studiet hvor kunnskapen var for svak. Så er det bare å fortsette studiene, og ta eksamen på nytt når de er forberedt. Arbeidsgivere er i ferd med å verdsette slike studier høyere enn grader og studiepoeng, hevder kvalitetsdirektøren. Men hva om høyere utdanning ikke kjenner sin besøkelsestid, og hva om de gjør samme feilen som Kodak, spurte jeg.
– Da vil de miste studenter og autoritet. Verdien av grader og studiepoeng vil falle, og universitetene kan miste noe av sin sterke posisjon i samfunnet, svarte Matthews, som avsluttet med følgende sats (som bør gjengis på originalspråket): – It is not so much what degree you have, but how competent you are.

 

Knut Holtermann

Knut Holtermann, en veteran i norsk fjernundervisning, er gått bort. Han ble pensjonist i 2002, og hadde da arbeidet i 36 år i det som den gang het Folkets Brevskole, FB Fjernundervisning, og nå Folkeuniversitetet Nettstudier. Han var sentral i utvikling av nye kurstilbud og representerte sin egen skole i en rekke samarbeidsprosjekter mellom NRK, nettskolene FB og NKS og Voksenopplæringsforbundet. Viktige prosjekter i denne sammenheng var begynnerkurset i engelsk, Start, tyskkurset Bitte, franskkurset Par Ici. Dette var kursopplegg med tusenvis av deltakere som hadde gleden av å kunne velge ulike studieformer og medier fra en bredt sammensatt meny som var utformet med tanke på å gi den enkelte valg- og samarbeidsmuligheter. Dette var folkeopplysning i aller beste forstand. Knut Holtermann var sentral i denne utviklingen og var alltid en viktig talsmann for den enkelte deltaker.

 

Det kanskje aller viktigste opplegget som Knut Holtermann var engasjert I, var Davvin og Sàmas, begynnerkurs i samisk. Dette var et nordisk samarbeidsprosjekt mellom norske, svenske og finske nasjonale fjernsyns- og radioselskap, nettskoler og studieforbund. Innhold, forfattervirksomhet, forlagsarbeid, fjernsyns- og radioinnhold ble utviklet av samiske eksperter. Knut Holtermanns rolle var i prosjektledelsen. Dette prosjektet var et nybrottsarbeid på mange måter. For Knut Holtermann ble det også et sterkt personlig engasjement som førte ham på mange innholdsrike reiser i det samiske området, og gav ham varige kontakter I mange land.

 

Med sin allsidige bakgrunn og dype engasjement for studentene kunne han også bidra i fellesorganisasjonen for fjernundervisning, Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel Utdanning, nå Fleksibel utdanning Norge. Han var med i det aller første Kvalitetsutvalget og var aktiv i utvikling av organisasjonens første kvalitetsnormer, som siden er blitt revidert i takt med utviklingen på feltet.

 

Alle som hadde gleden av å samarbeide med Knut Holtermann, vil minnes en varm, engasjert og kunnskapsrik talsmann for den enkelte som ønsker å utvikle seg og skaffe seg ny kunnskap ved hjelp av mange ulike medier og metoder.

Ingeborg Bø

Gå digitalt!

Statistikken seier at 400 000 personar her i landet ikke er gode nok til å lesa, skriva og rekna, eller dei manglar digitale ferdigheter. Mange av dei er i arbeid, og mange slit i jobben fordi dei manglar såkalla basiskompetanse. Vox har utvikla «læringsmål i grunnleggande ferdigheter», og lyser også ut mange millionar til arbeidsgivarar som arrangerer opplæring i lesing, skriving, rekning eller digitale ferdigheter.

Kva betyr det å ikkje kunna lesa og skriva godt nok? Å lesa er å skapa meining ut frå ein tekst. Å skriva er å gi uttrykk for det ein har på hjartet. Å skriva er også å utvikla eigne tankar og eiga læring, står det i rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet 2012). Og vidare heiter det at å kunna skriva er ein føresetnad for livslang læring og for å delta aktivt i samfunnslivet på ein reflektert måte.

Tilbake til dei 400 000. Truleg er mange av dei gode på bruk av smarttelefonen eller datamaskinen, basert på ikoner og enkle formuleringar, samstundes som dei unngår lengre tekstar eller reknestykke. Andre kan ha store problem med å rekna ut prisen på det dei handlar, men er kløpparar til å lesa og skriva. Kanskje løysinga ligg nettopp her, å ta utgangspunkt i det ein beherskar for å læra seg det ein ikkje kan. Det er eit urgammalt pedagogisk prinsipp å møta eleven der eleven er. De vaksne som handterer datamaskin og smarttelefon, kan ha stor nytte og glede av multimediale og spelinspirerte kurs på nett. Mobiltelefonen kan vera eit hendig verktøy. Lausrevne stavingar finn saman i ord, og orda kan byggast saman til setningar. Bilder pluss lyd blir til ord, dialog i teikneseriar set orda saman og gir meining. Tala kan også leikast med på måtar som gir meining og forståing. Det skjer spennande utviklingsarbeid på læringsressurar for grunnleggande ferdigheter, mellom anna er Norsk Nettskole i gang med hjelp for lesesvake. Kanskje ein god ide å bruka eit par av dei 134 millionane for basiskompetanse i arbeidslivet til å utvikla nettbaserte læringsressursar? Gå digitalt!

 

Fleksibel utdanning Norge utvider staben

Kari Olstad er på plass som nytilsatt rådgiver i Fleksibel utdanning Norge! Hun kommer fra Pearson, hvor hun var seniorrådgiver på opplæring. Hun har også mange års undervisningserfaring – og er en dyktig paragliderpilot på fritid.
Vi ønsker Kari Olstad hjertelig velkommen og gleder oss til å jobbe sammen med henne. Å gå fra tre til fire ansatte betyr større muskler med mer kompetanse og enda bedre medlemsservice!

Utviklingsarbeid

Fellesrapporten for Vox-støttet utviklingsarbeid i de godkjente nettskolene i 2013 er nå publisert her. Rapporten er skrevet av Fleksibel utdanning Norge og viser oversikt over prosjekter i tre hovedkategorier, undervisningsløsninger, læringsressurser og studentstøtte og studentadministrative tiltak. Rapporten har også med noen eksempler på utviklingsprosjekter.

Les rapporten her