Navigate / search

Nye føringer for søknad om prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Norgesuniversitetet lyser hvert år ut midler til prosjekter innenfor:

Utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbud i høyere utdanning.
Utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.
Søknadsfrist er 15. mai for prekvalifisering og 1. november for endelig søknad.

I år er føringene noe annerledes enn før:

Tidligere har det vært en forutsetning at prosjektene skal utvikle fleksible studietilbud og/eller i samarbeid med arbeidslivet. Fra i år er det også mulig å få støtte til blant annet:

Utvikling og bruk av nye læringsteknologier og digitale læringsressurser for studietilbud i høyere utdanning generelt.
Forprosjekt, pilot og innovasjonsprosjekt der målet er å prøve ut en læringsteknologi, organisasjonsform eller samarbeidsform, som f.eks utvikling av MOOC.
Tiltak for heving av digital kompetanse hos studenter og ansatte ved institusjonene.

 

Les mer her

Rødblyanten

AV TORHILD SLÅTTO

«Rødblyanten skulle vært kastet for evigheter siden! En lærerkommentar i rødt ødelegger motivasjonen og gir inntrykk av at her er det mye galt.» Det er Per Martin Skogsholm som sier dette. Han er ikke småskolelærer, men underviser voksne i tekniske fag på nett. Selv skriver han med blått eller grønt.

Kan det være så hårfint, at fargen på lærerkommentaren kan være forskjellen mellom motivasjon og demotivasjon hos eleven eller studenten? At et krast lærerutsagn kan ta motet fra studenten, mens en positiv og konstruktiv kommentar bygger tillit og gir nye krefter til å gå videre, er kanskje mer opplagt.

Det er mange følelsesmessige mekanismer i læringsprosessen. Noen er robuste og blir kanskje trigget av en litt bøs kommentar. Selvtilliten er så god at rødfarge bare stimulerer. Men en del voksne i utdanningssituasjon har en bagasje med dårlige skoleerfaringer, skrive- og lesevansker eller svak selvtillit. Her er læreren eller veilederens holdning og tilnærming avgjørende.  NKI Nettstudier har satt i gang et utviklingsprosjekt hvor de vil videreutvikle lærerstøtten. Det går under betegnelsen «interteaching», og skal gi mer aktivitet for studenten underveis i kurset med kontinuerlig skreddersydd veiledning. Vi ser fram til resultater fra utviklingsarbeidet. Det kan gi læringsmiljøet på nett en ny dimensjon.

Tilbake til rødblyanten. Per Martin Skogsholm fortalte meg en liten historie. En nettstudent fikk tilbake oppgavebesvarelsen sin med en masse røde kommentarer – og karakteren 5. Hun kunne ikke få dette til å stemme og ba Per Martin om å sjekke. Jo, du har levert en oppgave som fortjener en 5-er, kunne han berolige. Studenten var ennå ikke overbevist: «Men det er jo rødt overalt her».

Ny konferanse 26 mai: MOOC for arbeidslivet

I september i fjor gikk den første norske MOOC-konferansen av stabelen, og fokus var på utfordringer for høyere utdanning.

I år er det følgene for utdanning og arbeidslivet som skal stå i søkelyset 26. mai på Oslo Kongressenter.

Følgende tema vil bli tatt opp:
• Hva er MOOC – status, trender og muligheter for arbeidslivet
• Samarbeidsmodeller mellom arbeidslivet og utdanningssektoren
• Erfaringer og gevinster med bruk av MOOCs
• Just-in-time learning
• Økt konkurranse i utdanningssektoren som følge av den nye teknologien
• Nødvendigheten av sertifisering/vitnemål: Formell kompetanse eller realkompetanse
• Ny giv fra Kunnskapsdepartementet – satsning på arbeidslivsrettede kurs
• Internasjonale erfaringer: Hvordan MOOC blir brukt til kompetanseheving i industrien

Key Note: Simon Nelson, CEO FutureLearn
FutureLearn er Europas svar på de store amerikanske MOOC-portalene. Selskapet er heleid av Open University og Simon vil bl.a. redegjøre for hvordan FutureLearn samarbeider med British Telecom om mooc-utvikling for kompetanseheving i British Telecom.  En mooc laget av og for BT, vil også være helt åpen for hele verden. Kan denne modellen inspirere store norske bedrifter?

Arrangør er Høgskolen i Lillehammer.

 

Les mer her

Digital eksamen – til å bli klok av

AV TORHILD SLÅTTO

Det juridiske fakultet ved UiO har tatt i bruk digital eksamen for masterstudenter. På nettsiden er denne eksamensformen forklart slik: Penn og papir blir byttet ut med PC som skriveredskap. Mange utdanningsinstitusjoner jobber med å digitalisere eksamen, inkludert sensurering og alle rutiner omkring eksamen. Det ligger helt klart en effektiviseringsgevinst her.
Men er det ikke på tide å bytte ut mer enn bare skriveredskapen og rutinene fra analog til digital form? Overgangen gir en unik mulighet til å tenke nytt omkring eksamen. Viserektor Oddrun Samdal ved UiB er inne på et spennende spor. Hun sier at «vurderingsformen vi velger bør inngå i læringsprosessen og er en viktig del av læringsutbytte for studentene».
Læringsutbyttebeskrivelser er nærmest et trylleord for tida – med gode LUB-er på plass blir utdanningen straks så mye bedre. Så enkelt er det selvsagt ikke, men treffsikre LUB-er er nødvendig, og så må både læringsaktivitetene og vurderingsformene samstemmes med det planlagte læringsutbyttet.

Min oppfordring er klar: Benytt overgangen til digital eksamen til å ta et realt oppgjør med eksamensformer som bare kontrollerer hvor mye en kan gjengi av innhold i emnet eller faget.

I fjor var jeg oppe til eksamen ved en anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Svært mye av eksamensøkta på 5 timer gikk med til å forklare begreper og teorier fra lærestoff og forelesninger vi hadde gjennomgått. Greit nok, men jeg reproduserte og lærte ikke noe nytt. Som en av mine medstudenter uttrykte det, «det var herlig å få vise at en har lest godt og kan dette her». Herlig nok for karakteren, men egentlig litt bortkastet.
Med Samdals tanker – og mange er enig med henne – skal vurderingsformen, for eksempel en femtimers eksamen, inngå i læringsprosessen. Det er et solid mål å strekke seg etter. Når eksamenstimene kan brukes til å kjøre læringsspiralen et par hakk videre på veien til å forstå, resonnere, reflektere og sette teorier og begreper inn i egen referanseramme, da kan vi krysse av for en ny milepæl i utdanningssektoren. Men hvordan gjør vi det i praksis? Det krevet atskillig mer jobbing med eksamensoppgaver enn den gamle typen av «gjør rede for trinnene i modell x», eller «forklar følgende begreper». Mange fagansatte er allerede kommet godt i gang. Tommelen opp for alle forsøk på å skape en digital eksamensform som faller inn i og forsterker læringsprosessen.