Navigate / search

En rask refleksjon over 2013

Å nyte livet er å gå på kontoret, sa Olav Thon nylig. Jeg er enig, det er moro å gå på jobb, sammen med gode kolleger, i et vennlig og åpent arbeidsmiljø. I juni var vi lokal vert for den store europeiske konferansen EDEN2013, som samlet 400 deltakere i fire dager på Blindern. Konferansens motto var «Joy of learning». Vi fulgte på en måte opp gleden ved å lære gjennom navneskiftet vårt, da NFF i sitt 45. år skiftet til Fleksibel utdanning Norge – med det opplagte akronymet FuN.

2013 har vært allsidig og aktivt, og det er slik vi liker det, vi som er ansatt i FuN. Nå ser vi fram til et nytt og spennende år. Men før vi tar fatt på det, vil vi ønske alle en riktig god jul – og alt godt for det splitter nye året 2014!

Torhild Slåtto

Misvisende fra MOOC-utvalget

Fire av fem som startet nettstudier i 2011-2012 fullførte innen skoleåret var slutt. Det er Vox-speilet som slår fast dette i sin gjennomgang av statistikk for voksnes læring. Dette er imponerende, og en god nyhet å ta med seg inn i et nytt år. Fullføring for massekursene på nett, de såkalte mooc-ene, ligger mellom 7 og 15 prosent i flere målinger.

Norske nettstudier ved de offentlig godkjente nettskolene utvikles og designes på grunnlag av kvalitetskrav. Omfattende studentstøtte er bygd opp, med solid oppfølging av studentene i veiledning og tilbakemeldinger på oppgaver. Det ligger hardt arbeid bak den høye gjennomføringsprosenten. Nettlærere jobber tett med studentene, og flere skoler har også løpende kvalitetsmåling av lærernes jobb. Mooc-ene markedsføres med at det er topp-universiteter med solide fagfolk som står bak innholdsproduksjonen. Video-presentasjonene og quizene kan også være svært proffe, men NB! læreroppfølgingen en-til-en og studentstøtten mangler. Med titusenvis av studenter og gratiskurs ville det være nærmest umulig.

Hvorfor sammenlikner jeg norske nettstudier og mooc? Først og fremst for å si at dette er ulike størrelser. Det er trolig nyttig å ha klart for seg hva som er forskjellen.

Det offentlig nedsatte mooc-utvalget har dessverre blandet sammen flere forskjellige størrelser i sin definisjon av mooc: norske nettstudier, ulike former for fleksible tilbud og de amerikanske mooc-ene – og puttet alt sammen inn opp i samme mooc-gryte. Utvalget har levert en interessant delrapport med mye grundig arbeid. Men utgangspunktet blir etter min mening skjevt. Med en så bred definisjon blir det vanskelig å få et klart bilde av hva som er hva, og hvordan satse framover. Det blir etter min mening misvisende.

Også for sammenlikningens skyld i forhold til andre land i Europa, vil en mer avgrenset definisjon være å foretrekke. Hvordan skal vi kunne sammenlikne oss med Tyskland eller Finland, når de bruker helt andre definisjoner?

Når jeg er så freidig å kritisere den brede definisjonen, hva skulle definisjone så være? Det kunne ganske enkelt være «gratis online-kurs» eller «gratis massekurs på nett». Mooc-tilbyderen Coursera sier det slik «world’s best courses online».

Vi lar mooc-utvalgets utredning og alle diskusjonene omkring mooc i 2013 synke inn, og håper at det modnes – til nye diskusjoner i 2014.

Godt nytt år til alle FuN-blogg-lesere. Vi ses igjen!

Torhild Slåtto

Første delrapport fra MOOC-utvalget er her

Regjeringen Stoltenberg oppnevnte 21. juni 2013 et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett. Utvalget ledes av professor Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU.

Utvalgets delrapport 13. desember 2013

MOOC-utvalget har lagt fram sin delrapport. Rapporten gir en statusbeskrivelse av utviklingen av MOOC og lignende tilbud, både internasjonalt og nasjonalt. Utvalget kommer også med sine første vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer som følger av MOOC for norsk høyere utdanning og for kompetanseutvikling i samfunnet, herunder arbeids- og næringsliv.

Les mer om rapporten på kunnskapsdepartementets sider