Navigate / search

NVL med nytt nettsted – vil bli nr. 1 i Norden på Web

28. november lanserer NVL – Nordisk nettverk for voksnes læring – sin nye web. Det er en ambisiøs lansering:  – Vårt mål er å bli førstevalget på nett for alle i Norden som vil følge med på utviklingen i voksnes læring, sier hovedkoordinator i NVL Antra Carlsen.

NVLs nye web – www.nordvux.net vil på en moderne og innbydende måte presentere ferske rapporter, nyheter, forskningsresultater, artikler, seminarer og konferanser innen et bredt spekter av voksnes læring. – Her vil du finne nytt fra Norden – men også fra Europa. Vi vil formidle inspirasjon gjennom eksempler og input fra eksperter på feltet. Vår natur er tverrsektoriell og inkluderende  – det inntrykket vil vi formidle gjennom weben også, slår Antra Carlsen fast.

 

Som nettstudier, så også Aftenposten

av Torhild Slåtto

Faksimile fra dagens Aftenposten nett
Faksimile fra dagens Aftenposten nett

 

«Vår filosofi er at du skal kunne lese Aftenposten når du vil, hvor du vil, på den måten du ønsker og som passer for situasjonen du er i.» Dette sier sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten sist lørdag. I artikkelen «God journalistikk har en pris» gjør hun rede for hvorfor Aftenposten må ta betalt for avis på nett.

Har Haugsgjerd snappet sin kortformulerte filosofi fra nettskolemiljøet? Studier når du vil, hvor du vil, i den situasjonen du er osv., har vi sagt i mange år. God journalistikk koster å produsere. Det er ikke riktig at abonnenter betaler, og andre får samme produktet gratis på nett. Dette har Aftenposten og flere andre aviser ordnet opp i. Det er bare smakebiter som skal være gratis. Kanskje har vi en parallell i utdanning? God utdanning koster, og noen må betale, enten det er staten eller studenten.

Les den store nettstudentundersøkelsen her

Mange ser nettutdanning som sin eneste mulighet til å skaffe seg nødvendig kunnskap og kompetanse. De fleste som velger nettstudier gjør det ofte i tillegg til at de har andre oppgaver og forpliktelser i hverdagslivet, de er med andre ord travle mennesker. For å legge forholdene best mulig til rette for disse studentene tas det mange grep fra nettskolenes side for å utvikle kursporteføljen, læringsplattformene og lærernes kompetanse ved nettskolene. Det å holde kontakten med studentene, gi dem oppfølging og veiledning som holder god kvalitet, er en uttalt ambisjon. Det legges også til rette for å gi dem studentene muligheten for å kommunisere seg imellom. Utgangspunktet for denne undersøkelsen var et ønske om å gi en situasjonsbeskrivelse av nettskoleaktiviteten, sett med studentenes øyne. Det fokuseres på hvem som velger nettstudier, hvorfor de gjør det, hvordan de håndterer denne typen studiesituasjon, blant annet i forhold til utfordringer de kan møte, og hva de tenker å bruke sin nye kunnskap til, sier forsker Wenche Rønning ved NTNU, som står bak rapporten.

Last ned NTNU_RAPPORT eller les den på nett her

Disse ble årets nettstudent og årets nettlærer!

 

Prisvinnerne med juryleder Ingeborg Bø. Foruten diplom kunne de også ta med seg en flunkende ny ipad air.
Prisvinnerne med juryleder Ingeborg Bø. Foruten diplom kunne de også ta med seg en flunkende ny ipad air.

 

Årets nettstudent Helene Pedersen er student på tredje og siste år av Bachelor i Økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI.  Ved siden av 50 % lærerjobb på en ungdomsskole i Oslo tok hun førsteåret med fulltidsprogresjon på studiet, deretter gikk hun over til deltidsprogresjon.  Hun har oppsiktsvekkende gode resultater med toppkarakter i alle fag.

Klikk på bildene for å få en større versjon
Klikk på bildene for å få en større versjon

 

Helene er opprinnelig Cand.mag med opprykk fra UiO og har jobbet som lærer siden 1998. Hun forteller at målet med å utvide kompetansen er et ønske om å prøve noe annet enn læreryrket i framtiden.  Valget falt på økonomi og administrasjon fordi hun er glad i tall, struktur og skjemaer – samtidig som hun liker å jobbe med mennesker.

Valget falt på BI Nettstudier fordi hun var avhengig av fleksibilitet, og denne fleksibiliteten har hun utnyttet på en svært god måte. Det året hun studerte 100 % måtte hun bruke kveld og helg til studier, men med deltidsprogresjon har hun klart seg med to fridager per uke.  Hun sier selv at hun jobber veldig strukturert, hvert semester setter hun seg raskt inn i pensum og tidligere eksamensoppgaver i kursene for å få oversikt. Deretter bruker hun tiden på å lese, ta notater og å lage egne tankekart. Temabaserte videoer i kursene bruker hun også aktivt, og hun legger vekt på å være aktiv i diskusjonsforum på itslearning og hjelpe andre der når hun kan. “Det lærer jeg mye av”, forteller hun. Hun har også samarbeidet mye med andre nettstudenter, både via nettet og gjennom fysiske møter.

Hun skryter også av mange av BI Nettstudiers lærere: “Jeg har hatt noen helt fantastiske og imøtekommende lærere. Og lærernes imøtekommenhet har mye å si, at man føler de vil deg vel”.

Vi vil også nevne at Helene har to små barn og har pusset opp et gammelt hus de siste årene!

 

 

Årets nettlærer ble Per Martin Skogsholm (67) som begynte som brevlærer i 1972 og deretter nettlærer på slutten av 1980-tallet, og er like så engasjert og motivert i dag. Per Martin er en inspirasjonskilde for både studenter og kolleger.

Bred erfaring

Per Martin begynte karrieren sin i fjernundervisning som brevstudent i NKIs ingeniørhøgskole, linje maskin, i 1968. Som student ble han veldig interessert i både pedagogikk og veiledning via det skrevne ord, og deretter takket ja til rollen som brevlærer ved NKI. Fra 1972 til i dag har Per Martin veiledet og inspirert mer studenter enn noen annen nettlærer ved NKI, og er likeså engasjert og motivert.

Opptatt av å anvende fagkunnskap til praksis og tilgjengelighet som nettlærer

Per Martin er nettlærer i tekniske fag og fagskolestudier ved NKI. I de senere årene har han hatt ansvar for ca. 300 studenter per år, og sitter med den beste statistikk fra både studentvurderinger og responstidsmåling. I NKIs kvalitetsbarometer for nettlærere (presentert på NFF konferansen i 2012) har Per Martin kun svært fornøyde studenter, indikert med en statistikk av 100% (tilsvarende karakter ”A” ). Denne statistikken har Per Martin holdt fast fra høsten 2011. I tillegg er han opptatt med at studentene hans skal ikke vente lenge for et svar, en veiledning eller et oppmuntrende ord:

-Jeg mener noe av de aller viktigste en nettlærer kan tilby er en rask respons. Uttalige mange ganger har jeg til og med stoppet bilen på en lang kjøretur (fra Askim til barndomshjemmet på Skogsholmen i Nordland) til å ta tid å veilede. Du kan si jeg er mer eller mindre tilgjengelig hvor som helst, når som helst…noe som studenter setter pris på! (Per Martin har et responstid av 1 dag i NKIs responstidsmåling).

-Det er et privilegium å kunne gi et bidrag til økt kompetanse!

 

 

Artikkelflom om kvalitet

Bruk av IKT skal øke kvaliteten i høyere utdanning. De digitale verktøyene skal ikke bare øke effektiviteten for studenter og ansatte, og gi tilgjengelighet til studier for flere, men IKT-bruken skal være «et redskap for å heve kvaliteten på utdanningen, og da særlig med fokus på studentenes læringsutbytte». Dette sier avdelingsdirektør Ole Jacob Skodvin i NOKUT i en helt fersk publikasjon i Norgesuniversitetets skriftserie. Publikasjonens tittel er Ulike forståelser av kvalitet i norsk fleksibel høyere utdanning. Olgunn Ransedokken, prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier i sin artikkel at systematisk bruk av IKT og fleksibilisering av utdanning «dreier seg både om å bedre kvaliteten på utdanningen og å gjøre studietilbud mer tilgjengelig utenfor selve institusjonens arealer.» Ole Jacob Skodvin og Eva Gjerdrums artikler gir en god innføring i hvordan det tenkes om digitalisering og kvalitet fra myndighetenes side. Begge kommenterer også mooc-fenomenet i forhold til utviklingen i høyere utdanning. Det er ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning ved Norgesuniversitetet som står bak artikkelsamlingen. Ekspertgruppa har også redigert en artikkelsamling om samme tema på Akademika forlag, Kvalitet i fleksibel høyere utdanning – nordiske perspektiver. Bidragsytere kommer fra hele Norden. Vi anbefaler begge utgivelsene. Det gir mye og godt tilfang til drøfting av kvalitet. Temaet blir ikke så lett ferdigdrøftet, og det finnes mange ulike forståelser av kvalitet og utdanning, slik tittelen på den førstnevnte publikasjonen også sier. Begge bøkene kan lastes ned som pdf-filer på www.nuv.no

16 tips om webinarer – flere kommer

av Torhild Slåtto
Et webinar er som et seminar hvor vi sitter tett sammen. Mens én snakker, skriver de andre lapper (les: chatmeldinger) til hverandre. Samtidig går det bilder over en felles storskjerm.
Onsdag denne uka deltok jeg på et nordisk webinar med 160 deltakere, og med webinar-ildsjel Alastair Creelman som primus motor. Tema for webinaret var ganske enkelt effektive webinarer, hvordan oppnå det?
Fleksibel utdanning Norge, www.fleksibelutdanning.no, samler webinar-erfaringer og vil publisere dem som råd og tips, dilemmaer og fallgruver. Kom gjerne med dine råd, advarsler eller spørsmål, så tar vi det med videre.

Tips og ideer :
1.Planlegging: Webinaret trenger minst like god planlegging som et seminar – fordi formatet er lite og kompakt, og tida er knapp. Planlegg for stram regi.

2.Layout på skjermen: En ryddig og oversiktlig layout anbefales. Skjermen deles inn i de vinduene en har bruk for, f eks video-vindu, deltakerliste, chatvindu og visningsplass for slides eller tavle. Når en behersker teknikken og kan endre layouten underveis, åpner det for å lage en koreografi som skifter med ulike faser i webinaret.

3.Tommelfingerregel: Bedre å kjøre enkel layout hele veien enn å rote det til underveis.

4. Varighet: Jeg anbefaler en times varighet. En får gjort mye på 60 minutter. Blir det lenger, mister vi konsentrasjonen. Mange deltar i webinar innimellom andre gjøremål, og da kan det være vanskelig å avse mer tid enn maksimum en time.

5. Planlegging 2: Det er lurt å dele på oppgavene: La en ta seg av det tekniske, inkludert koreografi. La en annen ha møteledelse og ta seg av innledere, debatt osv. På store webinarer kan det være lurt med en egen person til å fange opp spørsmål i chatvinduet underveis, for så å sende dem videre til rette vedkommende når det er tid for spørsmål.
6. Velkomst: Deltakerene bør ønskes velkommen inn i webinaret, enten via chat eller muntlig fra møteleder (som da er synlig i videovinduet).

7. Velkomst 2: Viktig at alle «melder seg inn» i webinaret ved å skrive noe. Et åpningsspørsmål til alle med svar i chat-en er hendig, f eks «hva er din forventning til dagens tema», eller ganske enkelt «hvor holder du til». I vår del av verden er det alltid aktuelt med «hvordan er været hos deg?

8. Gallup: En liten velkomst-gallup er både morsomt og nyttig. Et enkelt spørsmål som har relevans for temaet, med 4-5 svaralternativer er fint. Det gir nyttig informasjon og illustrerer de interaktive mulighetene som ligger i møteplattformen.

9. Teknisk kapasitet: Helst ikke trådløs internettforbindelse, fast linje er mer stabilt.

10. Teknisk kapasitet 2: Det er fornuftig å redusere antall videovinduer. Skal være mulig å ha opptil 30 personer med video og lyd samtidig, men ikke verdt å satse på.

11. Teknisk kvalitet: Det er lurt å slå av mikrofonene når en ikke snakker, ellers kan det lett bli lydforstyrrelser.

12. Teknisk kvalitet 2: En fordel om alle bruker høretelefoner.

13. Stil og form: Klar tale er gull. Snakk ikke for mye eller for fort. Poengtert og kortfattet. Husk at rytme og takt er raskere enn i et fysisk seminar.

14. Interaktivitet: Engasjer deltakere med spørsmål, enkle oppgaver, inviter til ulike sosiale medier (eksempel: Padlet – for en kort, kreativ økt sammen).

15. Interaktivitet 2: Kan være lurt å dempe interaktiviteten, for eksempel under en presentasjon, ved å krympe chatvinduet og legge det ned i et hjørne. Jo større chat-vindu, jo mer aktivitet.

16. Interaktivitet 3: En ny gallup underveis kan være effektivt for å få opp nye momenter etc.

Kom med innspill på våre facebook-sider

Nytt Synkron ute nå

Innhold:

  •  San Francisco: grunderen Gene Wade ønsker å lage et universitet hvor alle gjennomfører studiene.
  • MOOC produsenten Coursera forteller om sine planer
  • Duppetditter: Synkron har møtt twittergrunder og børsnyklomling Jack Dorsey og hørt om hans andre prosjekt: Square.
  • Digital vurdering: Vi ser på pilotprosjektene til Diakonhjemmet Høgskole og Universitetet i Stavanger.
  • Høgskolen i Molde legger sine forelesninger rett ut på Youtube.  Og det fungerer.
  • Ferske tall fra Nettstudentundersøkelsen 2013

God lesning!

Les bladet på nett her

Utlysning av prosjektmidler

Utviklingsmidler til nettskoler

Vox lyser ut 15,7 millioner kroner til utviklingsarbeid i nettskoler i 2014. Det tas forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Søknadsfristen er 17. desember 2013.

 

Tilskuddet skal gå til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Det gjelder tre kategorier:

  • Undervisningsløsninger: omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud med ulike former for nye metoder og verktøy.
  • Læringsressurser: omfatter utvikling av selve læringsressursen, som er en sentral del av nettskolens undervisningstilbud.
  • Studentstøtte og studentadministrative tiltak: omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen, kvalitetssikringssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger.

 

Soknadsskjema_2014 Utlysning for 2014