Navigate / search

Hverdagskompetanse

Foto: CC-lisens
Foto: CC-lisens

Kompetanse er et ord som brukes i tid og utid. Høy kompetanse, kompetanseutvikling, kompetansepolitikk.

Hva med hverdagskompetanse? Når daglige gjøremål går greit og effektivt unna for di en sjøl eller andre har kunnskap og erfaring til å utføre små og store oppgaver. Hverdagskompetanse ser vi når vi er i matbutikken. Varene ligger klar i hyllene, de kjøres effektivt gjennom kassa, og vi kan komme oss raskt hjem til middag. Eller når det oppstår togstans fordi kjøreledningen har falt ned, og jernbanereparatøren er på pletten og retter opp problemet i løpet av minutter. Eller når kornet modnes, og bonden måler fuktighetsgrad og setter i gang treskingen på riktig tidspunkt. Hverdagskompetanse, fra det enkle til det kompliserte.

Jeg hadde en sterk og hyggelig opplevelse av hverdagskompetanse en lørdag jeg var på langtur på sykkelsetet. Godt halvveis til målet løsnet sykkelstyret. Det vred seg rundt, og jeg havnet i en nokså ukomfortabel sykkelstilling. Et overraskende problem, ikke punktering, men løse skruer på sykkelstyret. Jeg hadde ikke med meg den helt nødvendige umbraconøkkelen for å stramme skruene. Nå var jeg skikkelig i beit. Jeg befant meg på vakre Østre Toten med gule kornåkrer, mange veier og biler, men ingen sportsbutikk eller felleskjøp eller andre som kunne hjelpe meg med en umbraconøkkel. Her var gode råd dyre. Jeg siktet meg inn på et romslig tun med dobbelgarasje. Der måtte det finnes verktøy, om bare noen var hjemme. Joda, mannen i huset var hjemme. Han oppfattet problemet øyeblikkelig, og bad meg trille bort til garasjen. Mitt uhåndterlige problem løste han på under ett minutt. Han fant straks riktig nøkkel med riktig dimensjon (imponerende), stilte inn styret og skrudde til. Ba meg teste om dette var bra, og så strammet han skruene. Raskere og bedre kunne ikke en sykkelreparatør ha gjort det. Hverdagskompetanse. Kunnskap om verktøy og dimensjoner. Erfaring i å bruke verktøyet. Pøh, slikt kan vel alle, ville mannen sikkert ha sagt. Nei, slikt kan ikke alle, men du verden hvor effektivt når kompetansen er på plass, i hverdagen.

Sykkeleksemplet kan føres videre til større og mer kompliserte forhold. Samfunnsmaskineriet glir godt når de som skal passe funksjonene i stort og smått har kompetanse.

NFF skifter navn til Fleksibel utdanning Norge

NFF skifter navn til FuN. Her representert ved direktør Torhild Slåtto og medlemmer av styret og FuN
NFF skifter navn til FuN. Her representert ved direktør Torhild Slåtto og medlemmer av styret og FuN

 

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning skifter nå navn til Fleksibel utdanning Norge. Organisasjonen, som har hatt NFF som forkortelse sammen med over 20 andre organisasjoner, er en medlemsorganisasjon for utdanningstilbydere av fleksibel utdanning.

Fleksibel utdanning er en fellesbetegnelse på nettstudier og ulike kombinasjoner av samlinger og digital leveranseform. Teknologibruk for å øke tilgangen til utdanning og for å stimulere læringsprosessen står sentralt.

– Fleksible utdanningstilbud når ut til den som ønsker og trenger å ta et fag eller flere, i den livssituasjon en befinner seg, på tidspunkt som passer, og gjerne også med fleksibel progresjon, sier daglig leder i Fleksibel utdanning Norge, Torhild Slåtto.
– Organisasjonen har sterke tradisjoner tilbake til 1968, og den samler i dag både offentlige og private tilbydere, på alle utdanningsnivåer. Fleksibel utdanning Norge rommer både konkurrenter og samarbeidspartnere, og danner et unikt miljø for erfaringsutveksling på feltet. Digital eksamen, sosiale medier i utdanning og kvalitetssikring i undervisningen er eksempler på aktuelle temaer som drøftes i konferanser og gjennom fagtidsskriftet SYNKRON, sier Slåtto.

Nettstudier har vært utviklet siden Internetts første dag. Det er de private nettskolene som har gått i bresjen for utviklingsarbeidet, med teknologi som pedagogisk verktøy for tilrettelegging av utdanningstilbud. Offentlige høgskoler og universiteter har også kommet med og driver i dag spennende utvikling i skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi. Den seinere tid er det fokusert mye på «moocs» (massive open online courses). Anerkjente amerikanske universiteter har gått i spissen for å tilby utdanning på nett, gratis. Kursene har fått sekssifrede deltakerantall. Men mooc-ene bør ikke forveksles med norske nettstudier, de mangler blant annet en tilstedeværende lærer, og de gir foreløpig ikke studiepoeng.

– Diskusjonen omkring de massive, gratis kursene er vi glad for, og vi holder fanen høyt for fleksible og kvalitetssikrede utdanningstilbud som når ut til studentene der studentene er, enten de er 20, 40 eller 60 år, avslutter Torhild Slåtto.

Fleksibel utdanning Norge markerer navneskiftet i et eget arrangement i forbindelse med den store konferansen om mook, som arrangeres på Universitetet i Oslo 10. september.

FuN bloggen: Når TILGANG til utdanning gir suksess

Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.
Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.

av Torhild Slåtto

Vestmannaeyjar er eit øysamfunn med 4200 innbyggjarar på sør-vestkysten av Island. Det ligg verhardt til, og storm og uvær er daglegdags. I 1973 vart dei hardt ramma av vulkanutbrot, men greidde på kort tid å stabla samfunnet på beina att. Mangel på fagfolk var eit stort problem i mange år. Kvar tredje lærar var ufaglært, og det mangla sjukepleiarar, økonomar og barnehagepersonale. I dag er det fagfolk i alle stillingar, og det er lita arbeidsløyse på øya. Kva har skjedd? Har dei «importert» folk? Nei, i liten grad. Svaret ligg i utdanningspolitiske tiltak. Island etablerte læresentra på høgare nivå for vaksne ti stader i landet (første senter i 1998). Dei «lokkar» folk i gang med rådgjevingstime og startkurs der ein lærer å læra, og lærer å tru på seg sjølv. På høgare nivå bruker dei desentralisert undervisning, med videooverføring frå universitet og høgskolar i Reykjavik og Akureyri. Arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane i Island etablerte også eit sentralt vaksenopplæringsorgan saman. Senteret støttar utdanning av vaksne på ulike måtar, mellom anna med pengar til tiltak på vaksenopplæringssenteret på Vestmannaeyjar. Vestmannaeyjar var ikkje på lista over dei som skulle få eit senter, men etter iherdig lobbing lykkast det. Nå feirer senteret, Viska, 10 år. På desse ti åra har dei utdanna ein heil flokk av eigne innbyggjarar, og dermed skaffa fagfolk til lærarrom, barnehagar, kontor og sjukehus. Øyværingane er elles ikke redde for å fara til Reykjavik eller Skandinavia for å ta utdanning, men dei som er etablerte på øya bruker senteret. Vismas folk er på si side aktivt ute og rekrutterer. Vaksenopplæringssenteret, skolen og andre etatar på øya har også eit velutvikla samarbeid. Dei bruker fagressursane  i eit samverknad som gir synergieffektar. Fleksibilitet på alle plan gir resultat.