Navigate / search

FuN bloggen: Mooc er bra – norske nettstudier bedre

av Torhild Slåtto

I dag er det en stor konferanse om mooc (massive open online course) på Universitetet i Oslo. Straks etter konferansen markerer Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning at vi skifter navn til Fleksibel utdanning Norge.

Mooc-diskusjonen inspirerer til å fortelle om egne, ferske erfaringer. Jeg kan ikke la være, jeg må sammenlikne det med norske nettstudier. Begge deler er fleksibelt, lett tilgjengelig.

I min jobb i Fleksibel utdanning Norge er jeg begeistret for at store, velrenommerte universiteter legger seg i selen for å utvikle gode nettkurs. Samtidig dukker spørsmålstegnene opp.

Prøve det selv
For å si noe kvalifisert om mooc-ene måtte jeg prøve det selv. Jeg meldte meg på kurs i konkurransestrategier ved Ludwig Maximilian Universität i Munchen, sammen med 60 000 andre. Det startet 1. juli og gikk i seks uker, med en ny modul hver uke. Universitetet benyttet den amerikanske plattformen Coursera, som jeg synes er lett å bruke.

Et par-tre dager før kursstart kommer det melding fra hovedansvarlig for kurset, Thomas Kretschmer. Nå er første modul klar med «Go to class»-lenke i e-posten. Læringsressursene for hver uke består av 5-7 korte videoforelesninger, alternativt som tekst eller i Power Point. Hver forelesning har en quiz eller to, som sjekker ut om jeg har forstått. Jeg får også forklaring på svarene etter at jeg har quizet. Når ukas stoff er gjennomgått, skal jeg ta en uke-quiz. Denne quizen registreres i databasen, og lagres for endelig vurdering av studieinnsatsen min. Det settes frister for uke-quizene og for den endelige eksamensquizen. Eksamensquizen har 25 spørsmål og en tidsramme på 90 minutter. Det er også lagt til rette for at studentene kan prate sammen i ulike fora. De viser seg at de fleste velger som meg, å hoppe over foraene.

Ryddig og polert.
Kurset mitt er et innføringskurs, og absolutt interessant. Opplegget fra det tyske universitetet er gjennomført ryddig og polert. Foreleseren er hyggelig, dressen er pen og omgivelsene supermoderne. Det mest dristige foreleseren gjør er å slikke på en iskrem en gang han bruker iskremselgere som eksempel. For meg er kurset gratis, for universitetet må det ha kostet en betydelig mengde euro å produsere.

Hvor er læreren?
I alle mine erfaringer med norske nettstudier har jeg hatt en lærer eller veileder som følger meg fra start til slutt. Jeg har en unik en-til-en-kontakt med læreren. Studenter verdsetter nettopp dette svært høyt, viser undersøkelser. Jeg leverer oppgaver som læreren kommenterer og vurderer. For gratis massekurs med titusener studenter faller læreroppfølgingen nødvendigvis bort. Oppgavene blir flervalgsoppgaver hvor svarene kommer fra databasen, riktig eller feil.

Lærte jeg noe?
Det var en grei kursform, men jeg savnet oppgaver å bryne meg på, og jeg savnet kommunikasjon med læreren. Det ble kurs med «harelabb». Men bortsett fra den manglende lærerkontakten, hvordan fungerte læringsprosessen i mooc-en? Jeg reflekterte over dette da jeg satt og kavet med eksamensquizen. Jeg hadde hatt mange quizer underveis, og syntes det var en artig form. Nesten full score på en quiz gjorde at jeg lukket modulen i en slags forvissning om at dette kan jeg.  Men da eksamensquizen kom, ble jeg avslørt. De litt mer kompliserte sakene kunne jeg ikke likevel. Noe hadde jeg glemt, og noe hadde jeg ikke forstått godt nok. Det var harelabben igjen – jeg hadde ikke jobbet grundig nok med det, ikke gått dypt nok inn i stoffet. Jeg hadde ikke hatt oppgaver som krevde mer enn å velge mellom svaralternativer eller gjøre en utregning.

Læring krever innsats
Læring krever ganske enkelt tid og innsats. En kan ikke rase gjennom et kurs og tro at en har lært like mye som om en hadde jobbet med oppgaver og besvarelser. Mooc-ene er foreløpig gratis og tilgjengelige. Norske nettstudier er også tilgjengelige, som oftest mot betaling. De norske nettstudiene har kvaliteter som er absolutt nødvendig for en god læringsprosess, vil jeg hevde.

Den norske mooc-en
Kunne vi lage en norsk variant av mooc, hvor nettstudie-kvaliteten bygges inn, samtidig som det er åpne og gratis kurs? Hva om Kunnskapsdepartementet kjøpte opp noen kurs hvert år fra norske tilbydere, og la dem ut gratis for alle?  Det koster å tilrettelegge undervisning, enten det skjer i auditoriet eller på nettet. Og i norsk virkelighet betaler staten for størsteparten av utdanningstilbudene. Da synes jeg det er en glimrende ide at staten benytter kvalitetssikrede utdanningstilbud på nettet for å stimulere til utdanning og dermed styrke Norge som utdanningsnasjon.